Er dette noe for oss?

Fire spørsmål som pleier å komme i denne rekkefølgen: om tavla tar tale fra barnet, hva du som voksen faktisk skal gjøre, når OrdBro ikke er rett app, og hvordan veien til et kommunikasjonshjelpemiddel går i Norge.

Kom du hit fra en lenke? OrdBro er en tavle med ord og bilder, på norsk, for barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale: barnet trykker på et bilde, og nettbrettet sier ordet høyt. Forsida viser hvordan den ser ut.

Slutter barnet å prøve å snakke?

Dette er spørsmålet som kommer først, og svaret er kort.

Fagfeltet svarer nei. Gjennomgangene som er gjort på området finner ikke at ASK hemmer taleutvikling, og der endringer i tale er målt, har de vært små.

Og legg merke til hva S-en i ASK betyr: supplerende. I tillegg til, ikke i stedet for.

Spør gjerne logopeden, PPT eller Statped om det samme. De skal kunne svare, og de har ingenting å selge deg. Er dere ikke i kontakt med noen ennå, står veien inn i avsnittet «Slik er veien i Norge» lenger nede.

Statped skriver om det å tro på en persons evne til å kommunisere og lære. Uttrykket fagfeltet bruker om det, og som Statped gjengir, er «den minst farlige antakelsen»: at det er langt farligere å ikke ha forventninger og gjøre ingenting enn å tro på personens kompetanse og begynne å bruke ASK. Det er ikke et løfte om at noe kommer til å skje. Det er en begrunnelse for at det er lite å tape på å begynne.

Det er du som bruker den mest

Slik er OrdBro tenkt brukt: du bruker tavla selv, i det dere holder på med, uten å be barnet om noe.

Et språk læres ikke først og fremst av å bli bedt om å bruke det. Det læres av å se noen andre bruke det, mange ganger, uten krav. Barnet ditt har hørt tusenvis av ord — men har nesten aldri sett noen si noe på tavla. Det er den forskjellen du kan fylle, og appen er laget for at du skal kunne trykke i den mens du snakker.

Si det du skulle sagt likevel, og trykk samtidig på ett eller to av ordene. Du sier det samme to ganger: én gang med stemmen, én gang på tavla.

Ved bordet: si «vil du ha mer?» og trykk «Mer».
Når noe er slutt: si «nå er vi ferdige» og trykk «Ferdig».
Når barnet blir sint: si «du vil ikke» og trykk «Nei».
Når du ikke skjønner: si «jeg skjønner ikke» og trykk «Hjelp». Også det å ikke få det til skal ha ord.

Du trenger ikke trykke hvert eneste ord. Ett eller to er nok, og det er lettere å få til mange ganger om dagen enn å gjøre det perfekt én gang.

Ikke krev noe tilbake. Ingen «nå må du trykke», ingen venting med blikket på barnet. Barnet trenger ikke trykke noe selv for at du skal fortsette. Å vise vei er å gi, ikke å be.

Trykker barnet «Bil» mens dere holder på med maten, svarer du på bil. «Ja! Bilen.» Om trykket var mening eller utforsking, er ikke noe du kan vite — men et svar koster ingenting, og den som stadig blir rettet, slutter lett å prøve.

Det er ingenting du skal ha oppnådd. Det appen er laget for, er at nettbrettet ligger framme og at du bruker det selv.

Brukerguiden i adminmodus med alle avsnitt lukket, slik at de sju seksjonstitlene står under hverandre: «Det første minuttet», «Slik lærer barnet: du viser vei», «Ikke rett barnet», «Åpne flere ord», «Barnets egne ord», «Ta sikkerhetskopi» og «Når noe ikke virker». Hver tittel har et nummer i en sirkel til venstre, en kort undertekst under seg og et plusstegn til høyre for å åpne avsnittet. Den sjuende tittelen står helt nede ved skjermkanten, og underteksten under den er klippet av. Veiledningen ligger i appen selv, ikke i en PDF ved siden av. — Det samme rådet står i brukerguiden i appen selv, ikke i en PDF ved siden av.

Når OrdBro ikke er rett app

Vi vil heller si dette rett ut enn at du skal bruke uker på å finne det ut selv.

Barn som ikke kan peke direkte på skjermen med en finger. Det finnes ingen skanning og ingen øyestyring i OrdBro. Tastatur og bryter er delvis bygget, men aldri prøvd mot ekte bryterutstyr.
Barn som leser og staver. Det finnes ikke noe tastatur for barnet. Et barn som kan skrive fritt er bedre tjent med en løsning som lar det gjøre nettopp det.
Barn som allerede bruker en annen ASK-løsning de har lært seg. Å bytte tavle betyr at barnet må lære alle bevegelsene på nytt. Det koster mange uker.
Familier uten et nettbrett. OrdBro er laget for åtte ruter i bredden i liggende format. På en telefon får tavla plass til færre kolonner, og ord faller utenfor skjermen — på en telefon i høydeformat er «Ja» og «Nei» ikke lenger på tavla i det hele tatt.
Nynorsk eller andre språk. OrdBro finnes bare på bokmål.
Den som trenger en leverandør bak seg. OrdBro er ikke et hjelpemiddel du får gjennom NAV, det følger ingen support med, og ingen har lovet å vedlikeholde den.
Barnehager og skoler med flere barn på samme nettbrett. Det finnes bare ett ordforråd per enhet. To barn på samme iPad deler tavle.

To ting er ikke på plass

Det finnes ingen utskrift, altså ingen papirtavle med de samme rutene til dagen batteriet er tomt. Og det finnes ingen bøyning — barnet sier «jeg vil ha spise», ikke «jeg vil spise».

Skjermbildene og klippene her på nettstedet er tatt av appen slik den faktisk kjører, i en nettleser satt til nettbrettformat. Ingen av dem er tatt på en iPad, og ingen av dem er retusjert.

Kjenner du deg igjen i noe av dette, er det bedre å høre med logoped eller PPT om hva som ellers finnes. Vi har ingenting å tape på at du velger noe annet.

Slik er veien i Norge

OrdBro er ikke et hjelpemiddel du får gjennom NAV. Den erstatter ikke den veien, og den skal ikke gjøre det. Den er noe å ha imens — og etterpå.

Helsestasjonen eller fastlegen er som regel første stopp.
Barnehagen eller skolen henviser til PPT, som gjør en sakkyndig vurdering.
Så kommer kartlegging og utprøving. Det er ofte kommunal ergoterapeut som søker.
Søknaden går til NAV Hjelpemiddelsentral. Det er de som tildeler kommunikasjonshjelpemidler. Statped veileder, men tildeler ikke hjelpemidler.
NAV kaller disse hjelpemidlene talemaskiner. Vilkårene er at funksjonsvanskene er varige — det vil si at de har vart eller forventes å vare over to år — at hjelpemiddelet kompenserer for funksjonstapet, og at du er medlem i folketrygden.

NAV oppgir 17 dagers saksbehandlingstid for søknader som gjelder dagligliv. Det tallet gjelder søknaden. Det er forarbeidet som tar tid: henvisning, sakkyndig vurdering, kartlegging og utprøving.

Rettighetene

Retten står i barnehageloven § 39 og i opplæringslova § 11-12. Barnehageloven § 39 sier at barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen. Opplæringslova § 11-12 sier at elever som helt eller delvis mangler funksjonell tale og trenger alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringa. I tillegg gir den rett til opplæring i å bruke ASK. Loven sier ingenting om tid.

Vi har allerede fått en talemaskin fra NAV

Da er OrdBro sannsynligvis feil å begynne med. Et barn som har lært seg én tavle, må lære alle bevegelsene på nytt på en annen — og OrdBro bruker et annet symbolsett enn det som vanligvis følger med utstyr fra NAV. To tavler samtidig er ikke to språk å velge mellom; det er dobbelt arbeid for barnet. Spør logopeden før dere legger til noe nytt.

NAV skriver at det er en fordel med erfaring fra papirbaserte kommunikasjonssystemer, og at det må finnes pedagogisk, digital og teknisk kompetanse rundt barnet. OrdBro er ett sted å bygge den erfaringen mens dere venter — og etterpå.

Videre herfra

Har du bestemt deg for å prøve, er neste steg de første minuttene på nettbrettet.

Slik bruker du den

Hele appen, del for del, med steg og klipp. Begynn med «Kom i gang» — den handler om de minuttene som avgjør om appen oppfører seg som den skal senere.
For fagfolk

Skal du vise appen til logopeden, PPT eller barnehagen, står OrdBro der mot Statpeds kriterier, punkt for punkt — også de vi ikke klarer.